Vi, litauere, har en seriøs holdning til døden. Vi gråter over de avdøde (med andre ord, lyder det lenge veldig triste salmer), og vi feirer ikke halloween, men Vėlinės – Allesjelersdag (en mer reservert minnedag for de avdøde, uten godteri og kostymer), og zombier … Ja vel, vi har ingen zombier i Litauen. Selv om det på porten i Bernhardiners kirkegård henger et memorialskilt med en tvetydig latinsk innskrift «Non omnis moriar» (Jeg dør ikke helt). Men slapp av, helt siden 1800-tallet har dette territoriet vært et populært sted for spaserturer, for det ligner mer på en park. Kirkegården ligger ikke så avsides, bare noen skritt unna finner du byen med sine kafeer og vrimmel. Du kan spasere på stier her, lese fremdeles synlige eller fornyede innskrifter på gravsteinene. Tror du du kan finne den første personen som ble begravd her, Antanas Skimborovičius, sin grav? Mens du leter etter den, kan du observere også et kapell, bygd for å markere datoen da kirkegården ble etablert, samt kolumbarier der man pleide å plassere kistene i nisjer og mure åpningene etterpå. Kapellet ble bygd i 1827 og i kjelleren finnes det en krypt med katakomber. Men dit anbefaler vi ikke å stikke nesa di. Selvsagt, ikke på grunn av zombier, men av din sikkerhet. Det er bedre å telle hvor mange engler som finnes på kirkegården. Etterpå kan du ta 900 skritt til Engelskulpturen som beskytter Užupis.