Julehøytiden er den tiden de fleste gleder seg til, selv om noen later som de ikke bryr seg. Men alle, og iallfall alle i Litauen, gleder seg til en hvit jul! Slik har det alltid vært. Julen er viktig for oss, fordi vi feiret solens tilbakekomst om vinteren allerede da vi var hedenske. Etter at litauerne hadde blitt kristne, supplerte de gamle tradisjoner med bønner, advent, pynting av juletre og baking av juleflatbrød, hvitt flatbrød som vi spiser på julaften. På julaften får man ikke lov til å jobbe hardt. Da er det litt vanskelig å lage 12 matretter til julebordet, faste og ikke spise før man setter seg ved bordet. Det gjør vi tradisjonelt når stjernen Sirius lyser opp på himmelen. På julaften spiser vi ikke kjøtt, derfor er alle matrettene vegetabilske eller av fisk. På bordet dominerer sopp, kål, borsjtsj og kokte potetboller. Etter middagen er det tid for magi: man trekker ut et halmstrå fra under duken, og den personen som trekker ut det lengste, vil leve lengst; man kaster en sko over skulderen – hvis skotuppen peker mot døra, vil man flytte eller gifte seg. Jula feirer vi 25.-26. desember. Første juledag er familiedag, da bytter man gaver og spiser julemat: stekt fugl, søte bakverk og honningkaker. Andre juledag er dagen man går på besøk, en såkalt ungdomsdag. Vil du oppleve ekte og koselig julestemning? Besøk Bernhardiners og Annas kirker. De ligger bare noen få skritt fra hverandre.